Om Sirdalsvekst

Bakgrunn og organisering

Det er en alminnelig oppfatning blant Sirdals innbyggere at kraftfondet er positivt for kommunen og næringslivet og at fondet i sterk grad har medvirket til utviklingen i Sirdal. Velviljen som politikerne viser gjennom handling og direkte bidragsyting til å opprettholde og videreutvikle næringsliv og sysselsetting i Sirdal, er svært positivt og bidrar sterkt til å utvikle Sirdal til en god bokommune og gir inspirasjon og økonomisk fundament for næringsetablerere.

Den største oppgaven for næringsavdelingen i Sirdal kommune i 2002 har vært gjennomføring av en spennende omstrukturering av kraftfondet. Prosessen har vært omfattende og har i mange sammenhenger påvirket daglige gjøremål.

Kommunestyret vedtok i februar 2002 en ny todelt modell for forvaltningen av kraftfondet – i en strategisk og en bedriftsretta del. Formannskapet vil som tidligere være fondsstyre for den strategiske delen, og saker knyttet til strategisk del vil fortsatt være gjenstand for politisk behandling.

Den bedriftsretta delen skal forvaltes gjennom Sirdalsvekst KF – et kommunalt foretak som ble stiftet 20.06.2002 og registrert i foretaksregisteret 02.09.2003.

Selskapets intensjoner og retningslinjer

Som retningslinjer for arbeidet legger Sirdalsvekst KF til grunn Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker – Rundskriv H-1/11, fra Kommunal- og Regionaldepartementet. Utover dette blir hver enkelt søknad om støtte undelagt bedriftsøkonomiske prinsipper og vurderinger, selv om Sirdalsvekst KF’s risikoterskel for å gi støtte skal ligge høyere enn for tradisjonelle finansieringsinstitusjoner.

 

Det har forut for stiftelsen og i ettertid vært diskusjon om selskapet, som tidligere praktisert, skulle utarbeide egne retningslinjer for forvaltningen av den bedriftsretta delen. Evalueringen av kraftfondet som ble foretatt forut for vedtaket om ny modell, viste at utearbeidelsen av egne retningslinjer utover departementets standardvedtekter medførte at kommunen i enkeltsaker kom opp i tolkningsmessige forhold. Dette skapte igjen preferanser for nye søknader som igjen medførte endringer i retningslinjene. Skal en utarbeide spesielle retningslinjer som virker fornuftige og tar hensyn til likhetsprinsippet, blir denne type retningslinjer ganske omfattende.

Selskapet har derfor lagt til grunn bedriftsøkonomiske prinsipper som hovedfilosofi i behandlingen av enkeltsøknader. Som det fremgår av formålsparagrafen skal standardvedtekter fra departementet, i tillegg til strategiske føringer i kommunens planverk, legges til grunn i forhold til berettigelse, omfang og størrelse ved vurderingen av de samme enkeltsakene.